Kort innom

Hver gang jeg setter meg ned med pcen har jeg i tankene å skrive blogg. Men hver gang prioriterer jeg å gjøre alt annet først. Selvfølgelig går turen innom facebook, deretter må jeg sjekke vg.no, og jeg får plutselige innfall av å sjekke hennes&mauritz, om det er noe nytt der, mailen min, status på lånekassa og kanskje løse en sudoku. Så må jeg sjekke hvem som er pålogget på MSN, og i mellomtiden får jeg som oftest melding om at noe nytt har skjedd på facebook, og turen går deretter. Og når jeg er ferdig med alt dette, er jeg litt sliten, og mett på tanken å skulle sette meg ned å skrive blogg. Det er jo ikke sånn at det er tvang å gjøre det. Jeg har alltid ment; at har man ikke lyst, skal man ikke gjøre det. Det er jo sjeldent det kommer noe "vettukt" ut av dette, og Rome wasn't built in a day. Jeg kommer nok ikke til å redde verden med det første. I alle fall ikke når en tenker på hva det er jeg har skrevet om så langt: assholes, drittsekker, shitbags, kjoler, sanger og psyko-oppsummeringer av dødelig sultenhet. Så hvorfor gjør jeg dette da? For å lage blest om meg selv og brette ut livet mitt online, så noen kanskje oppdager meg og adopterer meg inn i crew: Helene Rask? Eller for at det for meg er en privat greie, for kanskje å rydde opp litt i tankene, uavhengig om folk er interesserte i å lese det eller ikke? Jeg går for det siste. Mer eller mindre. Jeg vet i alle fall at kjæresten min er hyppig innom, som overskriften: kort innom (Arve sa det på telefonen), og det er alltid koselig når noen gleder seg til jeg har skrevet et nytt innlegg. Eller kanskje ikke gleder seg, men som får et lite ubetydelig hopp i hjertet, sånn hjertehopp du får når du ser på klokka og den viser fem minutter til jobbslutt. Jeg ble i alle fall svimmel nå, og må ned å spise en brødskive med what? Det vi har. Kaviar. Aprilsnar. Drommedar.

Sånn, tilbake. Og bare til opplysning Arve, så var ikke dette en unnskyldning for å gå og dempe lyset. Haha. Æsj. Det der hørtes litt porno-erotisk-på-kanten ut, men stol på meg (jeg skulle skrive trust me, men fant ut at den engelske inputen min tar overhånd), det er vel så langt unna en kan få det. Finvær har det i alle fall vært de siste dagene. Og helt siden kjæresten min kom hjem forige torsdag, har jeg levd livets glade dager i Q-dalen, blant Q'er og B'er. Sistnevnte var et forsøk på å finne nok et dyr med kun en bokstav, og jeg mener det der kan tolkes som bier. Sola har skint, og jeg har badet, lest, og gjort de der vanlige tingene en gjør når det er solskinnsvær. På fredag fikk jeg besøk av min høyt savnede venninne, Ida. Vi hadde sinnsykt mye å ta igjen. Derfor drakk vi tequila og nakenbadet. Det gjorde Arve og, men han mener først og fremst at nesen min er spiss, når den faktisk er verdens største potet. Som et stort, svulmende, frodig irakerfjell. Dagen derpå var fantastisk for min sin del. Jeg lager forresten verdens beste pizza (les: jeg kjøper peppes-ingredienser og følger oppskriften på melposen). Når sant skal sies, så addet jeg faktisk noen smakstilsetninger selv, og det var som om det skulle vært gjort i byen.

Neste avsnitt blir et "ellers-avsnitt". Ellers har jeg i løpet av helga hatt besøk av Eirin og Petter, i tillegg til Ida. Vi har badet, som nevnt en million ganger lengre opp, spurt hverandre spørsmål fra VG-bilaget, drukket litt øl, vært flink til å sove, nusset på kjæresten min (kjæresten min er litt sånn fjortis-teit å si, men han er ikke hjemme, og derfor er savnet stort. Er det lov å være litt bløt om hjerterota? Takk.), spist godteri, sluttet å snuse (etter 2 år var det plutselig blitt fælt), og masse annet unødvendig crap som jeg ikke gidder å ramse opp. Da skal jeg ha en tragisk kjedelig dag hvis jeg gidder det. Må nevne at jeg har vært på Ikea og kjøpt møbler til leiligheta da.

Og hvis jeg skulle fulgt min normale mal på oppbygging av bloggen, skulle det nå kommet et dilemma (Rubenmann) og deretter hadde jeg vell skrevet adios amigos, eller noe i den duren. Derfor gjør jeg det akkurat slik. Spørsmål: Ville du blitt foreviget i et maleri? Ja. Ok.

Hade