La Vita é Bella

Noe av det beste som finnes, er å sitte i senga på rommet mitt, med vinduet åpent, sola rett inn, å høre fuglkvitter blandet med lyden av fonnene som raser nedover fjellsiden og kjenne at våren er rett rundt hjørnet, om den ikke allerede er her. Ubeskrivelig. I tillegg har jeg fullført min aller siste tentamen i norsk. Det var stort sett det jeg skulle skrive, for nå må jeg lese religion. Den romersk-katolske kirke, sa du? Jepp.

Kryptisk

La oss si at det finnes en person der ute for meg. En person som kan sende lyn helt ned til tærne mine, og som kan få magen til å slå kolbøtte. En person som vil oppta tankene mine, og ta så stor plass at jeg ikke kan tenke på annet. Verken det ene eller andre. En person som kryper under huden min, vakler inn til hjertet mitt, finner nøkkelen og låser seg inne. En person som banker i meg i takt med hjertet mitt, og får meg til å føle meg levende. På alle måter. En person som vil ofre, og selvsagt en person som vil bety alt for meg. En person som er verdens beste kysser, og smaker bedre enn jordbær. Tenk om jeg allerede har funnet den personen. Nå fikk jeg lyst på en kjærlighet, som i kjærlighet på pinne.

Marthe repent

Fortid er en sykt dryg kompis, eventuelt erkefiende. Jeg har lovd meg selv at jeg som 80-åring ikke skal sitte igjen å angre på diverse jeg ikke har gjort og utrettet, det er jo bare rett. Men når jeg som 18-åring angrer på mye i fortiden, er det ikke helt greit. Angre er kanskje ikke ordet jeg leter etter, men det er mye jeg skulle gjort annerledes. Nå er jeg som sagt kun 18 år, dvs få år på baken, og det å feile og å ikke ta de rette avgjørelsene, har en birolle (tar selvfølgelig stort sett de rette valgene) i tilværelsen min. Vil ikke si at jeg er umoden, men vil være den første til å si at f.eks muttern har mer erfaring enn meg. Vokser jo og utvikler seg gjennom hele livet. Som Petter så fint sa det til meg; du blir ikke mindre barnslig med årene, du får bare mer erfaring. Likevel er det en del jeg skulle hatt ugjort. If only I could turn back time, skulle jeg f.eks aldri ha kranglet med eksen om hvem som hadde rett på fjernkontrollen, generellt alle usaklige småkrangler jeg har startet, som senere har fått store konsekvenser. Jeg skulle stått opp og gått på skolen, og vært litt mer konsentrert angående fag som er vesentlige for framtida. Noen ganger ønsker jeg til og med at det er mennesker jeg aldri skulle ha møtt, fordi det har forårsaket så mye piss i ettertid. Jeg skulle aldri gått på fest uten truse, og det er diverse beilere jeg skulle slått hånden av med en gang. Dessverre er det noe som heter ølbriller. Jeg skulle aldri satt meg bak et ratt da jeg var 15 år, og det var sikkert unødvendig å stikke en skrue opp i musa da jeg var to år. Men er det ikke dette livet går ut på, det å være menneskelig med alle sine feil og skrupler? Har jeg da rett til å angre, å sitte her som en olding og gremmes over fortida? For jeg må jo ærlig innrømme at hadde deler av det jeg nå har nevnt, vært ugjort, hadde jeg ikke opplevd alt det herlige som også lå bak. Er det bare jeg som er flink til å fokusere på det negative? Trust me, I'm good at it. Nå sitter jeg alene på loftstua, imens karakterene stuper, og jeg er usikker på om jeg noen gang vil bli det jeg har mest lyst til i hele verden: lege. Jeg er solbrent og sulten, og sur fordi jeg har alt for mye å gjøre. Høres det oppløftende ut? Hvis jeg snur på det, er det faktisk ikke så ille. Først og fremst, jeg er ikke alene i denne verden. All honnør til verdens beste venninner, som har den utroligste evne til å hente meg opp igjen uansett hva det skulle være. Emotional now: elsker dere. For det andre, ja, karakterene har blitt verre, men nå var jo utgangspunktet ganske bra, og det at jeg har valgt sosiale eventer fremfor å være skolelys, har jo gidd meg uforglemmelige minner. Og faktisk, lege kommer jeg til å bli, så lenge jeg vil. Min solbrente rygg vil også gå over, og kanskje blir den fin og brun. I mellomtiden slipper jeg å fryse, for jeg lover: det er varmere enn glodhaugen der bak. Sulten? Er det noe å klage over? Brødskiv nede. Check. Nå har jeg tatt en kjempeavstikker i bloggen min, og husker noe vagt at det var anger jeg begynte å skrive om. Jeg angrer på mye, men heldigvis er jeg ikke alene der. Skal ikke komme med en sånn teit konklusjon som: alle gjør en bommert, det er viktigere å se lyst på livet, type "smil til verden, og verden smiler til deg". Innrømmer heller at livet kan være fullstendig ræv noen ganger, og gir meg lov til å angre på fortiden. Så lenge jeg lærer av det selvfølgelig, og ikke gjør det igjen. Det hadde vært litt mongo, som Knut Harald sa idag. Likevel, skal oppføre meg skikkelig ludder framover og forlove meg med flest mulig, så får jeg enda mer å tenke på. Enn om jeg skulle vært perfekt, hollywood calling? Ludderet er internt, forstå det den som vil. Sølibat, nonnenliv og neiing i agurkåkeren har aldri vært noe for meg. Så mye har jeg lært. Så får det briste og bære. God natt.

And so I repent
for the things that I've done
and the things I am thinking
why does it feel wrong?

Har forresten vært på "veaskog" med fattern og bestefar i dag - aka urgrekeren og grekeren. Må fikse på økonomien. Den er piss, den.

Utkasting, fest og elsklinger

Ting bare skjer. Ting kan aldri holde seg på ett nivå. Ting er så forskjellig fra dag til dag, at jeg lurer på om hele atmosfæren består av vekselstrøm. Er det ikke det ene, så er det faen med det andre. Nå har jeg blitt kvitt et tyngende hovedproblem i tilværelsen, og følte meg endelig tilnærmet lykkelig. Torsdag var jeg ferdig med siste matteprøve, og alle rapportene av unnagjort. Det var liksom bare å slappe helt av, senke skuldrene for første gang i år, og glede seg til helg. Hadde seinvakt i går, men stoppet meg ikke fra å bli med Eirin ut på livet. Etter hvert ballet det på seg, og endte med kjempekoselig vorspiel hos Marita, hvor også Kaisa var med. Ble mye posing og utente røyker, men praten gikk og det var kjempekoselig. Sigve, Emil og Sindre hentet oss i russebilen deres (les: limo), og kjørte oss til rallar'n. Jeg kan ikke få sagt det nok, jeg gleder meg så sykt til russefeiringa. Jeg beklager her på alles vegne om dere skal komme utfor nakenhet over drivabrua eller grillparty i hagen, det hører med :) Altså, det var sagt at det var mange som skulle ut i går, men jeg vil si at 30 personer er ganske lite, veldig lite faktisk. Da skulle jeg ønske jeg heller kunne vært med bruttern ut på party i Tromsø. Anyways, muttern har kastet meg ut (igjen!), og jeg kom hjem til låst dør og ingen nøkkel. Som en tulling lette jeg garasjen rundt etter mulige plasser hun kunne gjemt den, og det viste seg at den lå under matta. Hun hadde bare glemt å sendt melding til meg, men selvfølgelig husket på å informere fattern. Håper dere skjønner ironi. Det holder ikke mål. Uten å legge ut i det vide og det brede, kan jeg kort oppsummere med at jeg ikke skal sette føttene inn i huset mitt på ei god stund. Hils på den nye, omstreifende, nomaden på øra. Jeg får bygge meg et papphus, varme meg på avispapir, og satse på at jeg kun må på do når senteret er åpent. Huff, what a life. Neida, jeg har et enormt nettverk rundt meg som jeg kan bo hos, det står ikke på! Nå har klokken rundet 18.00, og jeg må rense kaffemaskina. Resten av kvelden skal jeg bruke på å lese "drageløperen", deretter være sammen med Tor og Hilde <3>

Kom MAI, du skjønne milde

Gikk plutselig opp for meg at jeg har sinnsykt mye å se fram til, og da tenker jeg først og fremst på russetiden. Det er tre uker til russedåpen, og gjett om jeg og Sigve skal finne på noe kult for kvelden/natta. Vi er henholdsvis president og visepresident forresten. Og nå har jentene (les: Elin) i tillegg skaffet russebil! :D Team Lise-Marthe-Marita-Kaisa-Andrea-Elin-Tina-Marianne-Hilde, vi kommer til å ruuule gata! Det blir ei helt sykt bra feiring. Og turen til Tryvann blir garantert rå! At det bare i det hele tatt er vår, er jo nok i seg selv. Sol og solbriller, det finnes ikke noe bedre! Og at det er varmt i sola. Djis, couldn't asked for more. I tillegg bestilte jeg og Hanne oss sydentur til Kreta i går! :D Fant ut at det ikke var noen vits i å vente, kanskje de gode sydentilbudene var borte om vi ventet for lenge. Så, den 31. august setter vi seil og reiser nok en gang til Agia Marina. For min del blir det for 4. gang. Det blir så deilig, tiden kan ikke gå fort nok. Her går man året rundt og venter på sommer, men når det er noe jeg gleder meg så sinnsykt til, ønsker jeg at det bare skal gå fort, fort! Men, april går fort, så er det russefeiring, then eksamen, ferdig på skolen, og hydro resten av sommeren. Jeg bekymrer meg egentlig ikke. Tanken på at jeg nok en gang får muligheten til å ligge på stranda, spise lunsj på Minerva, middag på Lottos, og ikke minst se Nick igjen, er nesten overveldende. Som å se inn i fremtiden, og vite at man kommer til å vinne i lotto. Nå skal det ikke stikkes under en stol at jeg er mester på å planlegge, og har allerede begynt på listen over hva jeg skal ha med. Jeg har sett på diverse utflukter, og bestemt meg for at denne gangen følger joggeskoene med, og jeg skal hive meg på fjelltur på Kreta. 8 dager, so little time, so much to do. Og når jeg tenker på at jeg skal flytte til Trondheim sammen med Tor og Kjetil, og bare det å komme seg hjemmefra og studere noe selvvalgt... Nei, nå er det så mye å se fram til at det tar helt overhånd! Jeg har minimalt med prøver igjen på skolen, var faktisk ikke lenge siden jeg hadde siste prøve i fysikk. Ever lizzm, snål tanke. Nå er det bare å lene seg tilbake, nyte livet og surfe seg gjennom våren og sommeren. GOD TUR!

Jam, fylkesmønstring og søndagskos

Ei sinnsykt hektisk helg er over, men den har vært strålende på mange måter. Begynte som nevnt tidligere, med jam på fredag. Vors med herlige venner hjemme hos meg først. Endelig var jeg, Lise og Eirin samlet igjen, trioen fra ungdomsskolen, kjempekoselig. Og resten var gutter. Kan si vi hadde det som plommen i egget. Forresten, det ble senere på natta bestemt at Elin skulle ha nach i stedet for meg, så hvis det er noen som savner ølen sin, så ligger den fortsatt urørt i kjøleskapet. Hvor lenge ølhunden Unni holder fingrene unna, er usikkert. Fra spøk til revolver, og fra øl til jam, må jeg si at det svingte i hotellkjelleren. Det oste av det glade 60-tall, og av et supersexy bandmedlem som tok gitarsoloen på nakken under sluttsangen. Lett kliner jeg med deg bak pianoet, "'Cause you make me feel like a natural woman...". Sykt kult! Svingte meg på scena med Per Helge, Hildes far om noen lurer, til slutt, og Hilde kunne medele i kveld at han var sliten etter "GO, go Jonny go, GO!". Altså, kom hjem etter en fuktig kveld (dvs 4 pils), vasket stua, sov i 4 timer, for så å vokne kl. 7.00. Pakket, satte meg i mazdaen, og satte kurs for fylkesmønstring i Kristiansund med Pål og Øyvind. Kan oppsummere lørdag og søndag med forestilling på amfi storkaia, slappfisk foran tven, rygging i Kristiansunds gågater og bakker, og en nesten perfekt opptreden i Braathallen søndag, hvis en ser bort fra kneskjelven og Øyvinds nøye innøvde og planlagte sluttone på "you make me high". Eller? Fikk fantastiske tilbakemeldinger fra juryen, hvor de blant annet sa opptredenen var smakfull og proft gjennomført. Kvalitet. I reportasjen fra forestillinga, var det antydet at vi var favoritter ut i fra responsen fra publikum. De skrek "we love you", og vi hadde faktisk ikke bestukket noen med penger. Det var heller ingen patriotiske sunndalinger. Lovely! Uansett, vi hadde "alle som inte dansar är voldtektsmenn" på full skuv i det vi rallet innover mot dalen igjen. Pål sa at sangen hørtes ut som en stygg fis. Som fislyden i det vi slår av monitorene i kjelleren på "kjellarn"? Haha. 100 km/t med en bil som er opp i mot 30 år gammel i svingene på Gyl, er kjempegøy! Yey. Jeg sa akkurat tomannsfot. Det heter vel tomannshånd. Arrival i øranvegen rundt klokka 16.oo, og siden fredag og til da, hadde jeg kun sovet 9 timer. Planen var å go straight to bed, men Hilde og Marita fristet so much more. Vi har da altså bodd i sofaen i noen timer nå, med dyner og tusen puter, og faktisk sett "parents trap". Ostepopp, villa og crispo er obligatorisk. Venninner og candy, kurerer gruff! Nå kaller jeg det kveld snart, og regner med at jeg sovner før jeg har rukket og kapitulert. Skal begynne på ny bok, etter at jeg har lest ut siste krimbok av Stieg Larsson, "luftslottet som sprengtes". LES! Denne gangen blir det "drageløperen", etter sterk anbefalning fra min mor.

Shed a tear, 'cause I'm missing you, I'm still alright to smile
Boy, I think about you every day now
Was a time when I wasn't sure, but you set my mind on ease
There's no doubt you're in my heart now
Said darling, take it slow, it'll work itself out fine
All we need is just a little patience...
Said sugar, make it slow, and we'll come together fine
All we need is just a little patience...

So off I am, and g'night.

Kjemiske analyser og 60-tallet

Første innlegg på bloggen, og jeg skal legge meg langflat og innrømme at min labre interesse for kjemi dette skoleåret har ført til at jeg fikk 2 på kjemitentamenen før påske. Nå derimot er jeg tilbake i mitt rette element, som laks i ferskvann, og fikk en betydelig bedre karakter på gårsdagens kjemiprøve! 5+! MY GOD. Som en bedre bursdag, som å få 7+ i norsk, i det hele tatt, helt sykt deilig! Nå kan jeg synge meg inn i helga med god samvittighet, og kanskje til og med shoppe litt i byen, siden jeg har vært så flink! Oh yes! Nå kan jeg ikke annet enn å glede meg helt sykt til helga. Jam i kveld, dedikert til 60-tallet. The Kinks, The Who, The Rolling Stones, Aretha Franklin. Blir dritkult, som Laskerud karakteriserte en russedåp. Deretter Kristiansund lørdag - søndag. Kjører utover kl. 8.00 på morgenen, og skal spille på utescene på storkaia rundt 11.00. Det er litt for tidlig for min stemme, men skal prøve å levere Damien Rice - Elephant så godt jeg kan. Pål og Øyvind har fått lånt leilighet med onkelen, og jeg må si jeg er ganske fornøyd med at leiligheta ligger rett over amfi storkaia. Nå er ikke jeg rik da, men litt skal jeg klare å skrape sammen. Fylkesmønstring og konsert i Braathallen søndag morgen, kl. 12.00. Hvorfor må alt skje så tidlig? Men, jo tidligere opp av senga, jo mer får en ut av dagen, og jo tidligere kan vi kjøre hjem.