Fri <3

Endelig fri etter 4 formiddagsskift. Jeg må bare si at formiddag er det verste jeg vet. For det første er det helt jævlig å stå opp, for det andre er jeg trøtt fram til jeg er ferdig med skiftet. Men pass opp, ikke sovn i stolen på pauserommet, fordi det er ingen sovesal. Ikke ha skoene i stolen heller, for folk skal sitte der med sine rene klær? Yes da, I get the point.

Langhelg og Hellbillies i morgen, for ikke å nevne i kveld. Blir helt ok +. Bandet vårt heter forresten Marilyn and the bad Pitts. Haha, jeg hadde så lyst at vi skulle hete Brad Pitt, men hadde sikkert blitt saksøkt. Skal synge:

• Black Crows - Sister luck
• Maroon 5 - Shiver
• Phantom Planet - Lonely day
• The Cardigans - Lovefool
• The Beatles - We can work it out
• Maroon 5 - Nothing lasts forever
• Vargsången

Nå skal jeg hive meg irundt og nyte tilværelsen. Kan ikke huske sist livet var så bra og jeg var så lykkelig. Adios amigos, Marthe :*

D hoppa på låra og sle me spora

Nå ligger jeg i senga mi. Jeg har sovet i mange timer nå. Har drømt masse rart. Jeg var i utlandet og skulle kjøpe meg leilighet. Så kom fattern og sa at jeg ikke måtte sove lenger. Da voknet jeg og skrudde på bærbar-pcen min. Haha, det er helt utrolig hvor fucka den er. Det er lange, røde striper over skjermen som dukker opp titt og ofte. Heldigvis skal jeg kjøpe meg ny når jeg får lønning i slutten av måneden. Problemet er at jeg sikkert på kjøpe denne pcen også nå, fordi jeg ikke har levert den inn på skolen. Dæven, tørrprat. Kun for de spesielt interesserte :) I dag har jeg:

• Stått opp uten å forsove meg og at vekkeklokka slumret i en time
• Vært på arbeid og diskutert språk med Geir. Vi ble enige om at "del tids jobb" er det verste vi vet.
• Vært på bandøving. Lille, søte Henrik fortalte at han fortsatt var kåt og at det gikk mest i runking. Jeg sa han måtte slappe av. Han er jo trommis. Det dreg.
• Spist middag. Torsk og potet. Jeg liker fisk. Ungdommen nå til dags burde spist mer fisk.
• Chattet med Marita på msn. Vi skal bli drita i helga. Spesielt på lørdagen.
• Begynt på nytt p-pille-brett.
• Sovet i mange timer.
• Snakket i telefonen <3
• Lest bok.
• Ikke spist is enda, men det skal jeg gjøre nå.
• Vært innom facebook mer enn 2o ganger.
• Ikke kjøpt meg ny snus, og det er krise.

Takk for praten. Slenger med en del bilder til slutt, kun for å pynte en ellers så nitrist blogg. (Det er nå det er meningen at dere skal si at den ikke er det).Da jeg enda var ung og kjempedårlig til å rygge. Kom meg aldri ut av buska, så det endte med at jeg ripa opp hele bilen.
Jeg og Hilde i et vakkert øyeblikk på badet hennes. Beklagelig nok jobber både Hilde og Elin på C-skiftet, og jeg savner dem :(

Join me in the middle of ecstasy

Jeg skulle absolutt vært en hyppig kaffedrikker. Jeg har ikke vett til å legge meg i nogen lunde rett tid før jeg skal på formiddag. Derfor var jeg dødstrøtt i dag. Det var faktisk så ille at jeg ikke hadde sjans til å holde hodet oppe. Og med den store hjelmen på hodet, i tillegg til nakkeslengen jeg pådro meg i helga, var det ikke deilig å konstant miste muskelstyrken i nakken og deise framover. Jeg sovnet til og med i stolen på pauserommet (herlige stoler) og sov til klokka var 11 og Mahle sparket så hardt i stolen at det kunne blitt skummelt. Pass opp. Han fikk dødsblikket.

Så bekket klokka mot skiftslutt, og jeg fikk ei melding med Marita om at det hadde gått kjempebra på alle eksamenene hennes. Da så jeg sjansen, og lurte meg unna kostinga av badfresen. Ringte skolen. Og fikk sjokk. My God, sier jeg bare. Och themo. Det er til å bli religiøs av. Jeg dro i land en 6'er på skriflig eksamenen min i norsk hovedmål. Den karakteren slår nok alle karakterer jeg har prestert gjennom åra. Faktisk overgår den 6'eren jeg fikk på eksamen i tysk i fjor. Hva skjedde? Jeg kan ikke forstå det. Det kjennes ut som om jeg har vunnet hundre millioner i lotto. Se der ja, penger er ikke nødvendigvis det som skal til for å oppleve en sånn rus-følelse. Da er det nok å kommentere en tekst av Shabana Reman. Tusen takk. For deg, hundre tusen ganger igjen. Gratulerer alle elsklingene mine, dere er supre, og vi har absolutt grunn til å være stolte av oss selv!

Er ikke dette herlig? Jeg trenger aldri å levere inn en stil igjen til Marianne, for så å bli skuffet med standarkarakteren, 4/5. In your face. Jeg trenger aldri konsentrere meg igjen om orddelingsfeil, setningsoppbygging, grammatiske feil, eller i det hele tatt skriveleifer. Ingen flere novelletolkninger eller diktanalyser (topp 2 på not-lista mi). Ikke noe mer Ivar Aasen og realisme. Jeg får ikke satt ord på det. Det føles bare herlig. Her har året blitt rotet bort på en drittsekk. Jeg klanderer selvfølgelig ingen andre enn meg selv. Men uten alle disse "innspillene" som har vært dette skoleåret, tror jeg jeg skulle klart å konsentrert meg litt mer, og kanskje fått et litt bedre snitt. Men jeg klager da ikke. Jeg er flink i norsk. Jeg var i alle fall det den dagen. Da jeg satt og svettet og hadde eksamensnerver, og var redd for skrivesperre. Neida, harde fakta er at jeg tok det overraskende med ro. Kanskje det er her jeg får igjen for den nonchalante holdningen jeg har hatt til skolearbeid dette året? Fornøyd. Enough said.

I tillegg er det noe som krydrer lykkefølelsen min om dagen. Men det er hemmelig. Skulle gjerne fortalt om det. Men muttern lever i middelalderen, der folkesnakk kunne ruinere hele familier.

Fredagen er det Hellbillies, og jeg skal varme opp. Still opp, men pass opp. Off, nå har jeg også havnet på den bølgen. Jeg stemmer for at "ja" skal bli in igjen. Han er vikar ja. Det er sensesong ja. Han vet hvordan man lander ja. Bremsene virker ja. Men det går greit det, så lenge man har forsikring. Er det noen kjære venninner som har en stilig kjole og avse til kvelden? Jeg er nemlig gørrlei av mine. Ikke nok med det, jam på lørdagen. Fy faen, jeg har mye å glede meg over. Så inderlig fantastisk (les: sterke ord) å endelig være ferdig med et rumpehull.

It's you and me
moving at the speed of light into eternity
Tonight is the night
to join me in the middle of ecstasy

Chao, Smarthe

Jeg har headbanget og fått blåflekker nedover ryggen...

...jepp, det var akkurat det jeg gjorde i går. Eller, det var litt senere på kvelden. Dagen begynte med frisøren kl. 10.00, hvor modellene møtte opp og fikk ordnet hår og sminke. Noen av guttene fikk noen heftige frisyrer, jeg ble bare utrolig kul. Følte meg som Marthe Monroe i går, med masse krøller og høyt hår :) Etter mange timer med Fernet og Jack på besøk, var det duket for moteshow. Det var så utrolig gøy, selv om plassen var minimal bak scena (omtrent 1 kubikkcenti på hver), og det var hysteriske tilstander innimellom. Jeg fant ikke trusa mi, jeg fikk sprayet hele hånda med blåspray og viste min søte pondus til alle støttemedlemmene som møtte opp. Jeg brydde meg ikke stort, inntaket av Fernet hadde derimot vært stort. Some kind of ordspill? :P Moteshow ferdig, vorspiel i teltet, Katzenjammer, dritings, spydde, kom tilbake, headbanga med gutta fra jobben, er så stiv i nakken idag at jeg ikke klarer å snu på hodet. Og jeg voknet med masse blåflekker nedover ryggen idag, uten at jeg kan sette fingeren på hva det var som hadde skjedd. Kult. Gammel-Erik har tatt meg i søvne. Nå er jeg drittrøtt etter 2 dager på fylla, og MÅ slappe av. Skal på formiddag i morgen, kommer til å være pissdårlig form. Skål da, så snakkes vi til helga!

Og sangen dedikerer jeg til...

Since you've been gone, I can breath for the first time

Jeg sammenligner alltid livet mitt med sanger jeg hører på. Og har jeg ikke sanger jeg kan sammenligne med livet mitt i det øyeblikket, leter jeg etter dem. I går hørte jeg behind these hazel eyes med Kelly Clarkson på radioen, og tenkte at dette er da som å høre meg selv. Men det var da jeg ikke visste bedre, og fortsatt følte et snev av kjærlighetssorg. Saken er den at jeg ikke hadde ro innvending. Jeg kjente det var noe som ikke stemte med hele situasjonen rundt det at det ble "slutt" mellom meg og en fyr jeg ikke vil skrive navnet til. Jeg blir kvalm. Jeg måtte finne ut av det. Og gjorde det. Det visste seg at den indre stemmen som har ropt til meg at jeg ikke skulle tro på det, hadde rett.

Here I am, once again
I'm torn into pieces
Can't deny it, can't pretend
Just thought you were the one
Broken up, deep inside
But you won't get to see the tears I cry
Behind these hazel eyes

Swallow me then spit me out
For hating you, I blame myself
Seeing you it kills me now
No, I don't cry on the outside
Anymore...

Aldri i hele mitt liv har jeg opplevd å bli løyet til på denne måten. Det er faktisk så ille og opprivende at jeg tror det kun er et fåtall som gjør det. Jeg skal ikke legge noe mellom linjene, er det ikke så at det kan komme et tog da? Sannheten er den at mitt siste forhold har vært løgn tvers igjennom. Jeg var naiv og stolte på han. Lot han gjøre ting jeg vanligvis ikke finner meg i. Kun fordi jeg stolte blindt på han. I ettertid kommer det fram både utroskap under forholdet vårt, og i ettertid da det fortsatt blomstert. Et dobbeltspill som ikke ligner grisen, og så mange løgner at jeg tror det bugner i personlighetsforstyrrelser. At en person kan være så kald. Servere den ene løgna etter den andre. Fortelle meg at han overnatter hos kompiser i Oslo, når han har vært hos eksen hver gang. Skal til Kragerø sammen med en kompis, når det egentlig var en tur med eksen, bare de to. Var kun venner med eksen, og jeg måtte aldri tro det skulle skje noe mellom dem. Så har hun fått hørt akkurat de samme ordene som meg. Lovnader om både giftermål og "jeg elsker deg". Han skulle flytte til Oslo for å jobbe, fortalte han meg. Plana var å flytte inn hos eksen. Jeg blir så kvalm. Og grunnen til at jeg og han ikke kunne ha noe kontakt lengre var fordi han ikke tålte den psykiske påkjenningen med all kjeftinga fra mi si side. Derfor hadde han bestemt seg for at hverken jeg eller hun skulle kontakte han igjen. Det hadde ikke hun hørt noe om. Han har til og med sett meg i øynene og lovt meg på tro og ære, ti kniver i hjertet og mor og far i døden, at jeg er den eneste for han, og at han aldri skulle såre meg. Er det virkelig mulig. Jeg fikk det svart på hvitt at alt dette var løgn. Jeg ble sint. Oppsøkte han. Og til og med da nektet han på at dette har skjedd. Og når hun spør han om meg, nekter han på det. Hele historien er så utrolig, at det ikke går opp for meg. Å få en slik løgn midt i fleisen når det kommer for en dag, kan gjøre folk morderiske. Jeg har ikke ord. Men jeg må innrømme at det føles sykt mye bedre nå. Når jeg med visshet kan si at han kommer til å bli alene. Håper jeg har ødelagt alle planene hans, fordi alle fortjener noe bedre enn han. Aldri har jeg hatet noen så sterkt. Jeg tror faktisk aldri jeg har hatet noen. Men til og med følelsen av hat fortjener han ikke, fordi det betyr at jeg bryr meg. Jeg bryr meg ikke en dritt lengre, faktisk føler jeg meg ganske likegyldig. Det eneste jeg er lei meg for, er at jeg har kastet bort ett år av livet mitt på en dritt, og at jeg i framtida kommer til å slite med å stole på folk.

You know you did it
I'm gone
To find someone to live for
In this world
There's no light at the end of the tunnel tonight
Just a bridge that I gotta burn
You were wrong
If you think you can walk right through my door
That is just so you
Coming back when I've finally moved on
I'm already gone

Et eventyr

I et eventyr er det alltid ei prinsesse, eller i alle fall ei vakker, naiv, snill jente, og en prins, en reddende Gabriel på hvit hest som kjemper seg heltemodig gjennom alle hinder. Jeg har til og med møtt på prinser i eventyr som synger så vakkert, at stemmen får hele skogen til å forelske seg. Også er det alltid den slemme personen, om det er ei ond stemor, eller om det er fryktelige trollmenn. Men er det ikke sånn i et eventyr at det ender alltid med at det gode seirer? At den onde blir tilintetgjort, conquered av kjærlighet eller hva det skulle være av gode følelser? Kan livet være et eventyr? At det er en naturlov som sier at det alltid vil bli bra til slutt, at alt ordner seg, og at det kommer bedre dager? Vil det ende med at prinsessa og prinsen lever happily ever after? Jeg skulle så absolutt trodd det var slik, og noen ganger tror jeg på det. Til og med nå, når jeg ligger her alene, og er mer som ei Tornerose, tror jeg prinsen en dag vil komme å redde meg, kysse meg så jeg våkner, ta meg med bort, og erklære kjærlighet til døden skiller oss ad. Det er tydelig at jeg er den naive prinsessen, men hvor er prinsen min? Han forsvant i kveld. Et valg han selv tok. Og han kunne snudd. Satt seg på den hvite hesten sin, eventuelt bilen sin, og snudd. Reist sverdet, og kjempet seg gjennom alle hindringer. I stedet tok han den letteste veien, og lot meg være igjen i tornekrattet.

Prinsessa møtte prinsen den 13. oktober 2oo7. En kode som alltid vil være der. Hun ble hodestups forelsket. Kanskje ikke i sangstemmen, men var det mulig at hun ble forelsket i senga? Hun opplevde de herligste dagene i sitt liv. En uforglemmelig hyttetur, og ikke minst en uforglemmelig kjærlighet. Eventyr skal være klisje. Men det skulle vise seg at den onde stemoren var rett rundt hjørnet, for brått tok det slutt. Men samtidig ikke slutt. Alt ble bare virrvarr. Og hun mistet seg selv en plass på den veien. Hun mistet en del av seg selv, muligheten til å tenke på seg selv og hva som var best. Hun gikk gjennom ild og vann for denne prinsen, og godtok mer enn hun skulle gjort, en krig som prinsen i eventyret egentlig skulle utkjempet. Og hvem var det som satt igjen til slutt med ingenting? Mulig det var begge, men prinsessa skulle sett det var annerledes.

Finnes det eventyr hvor prinsessa dreper prinsen i sinne? Hvorfor kunne det ikke endt som i Romeo og Julie? Fordi det ikke er så ille. Det blir bare feil å sammenligne livet mitt med et eventyr som skulle endt bra, for uansett hvilket valg jeg hadde tatt nå, ville det endt fælt. Ingen utvei, ingen vei tilbake. Og jo, det er faktisk så enkelt Laurtiz, og ikke tenke på det. Fordi nå tenker jeg kun på det som er positivt i livet. Jeg har en avsluttende muntlig eksamen i fysikk i morgen, som jo kommer til å gå dårlig, men jeg har verdens beste venner. Verdens beste familie. Og uansett hvor alene jeg har følt meg, kommer jeg aldri til å være alene. Jeg gleder meg til Svein Olav kommer hjem så vi kan drikke oss drita på farens sprit igjen, så vi kan leke McGyver og fise på hverandre til vi dør av latter. Jeg gleder meg til Roger kommer for å besøke meg i Trondheim, i det hele tatt at jeg skal flytte til Trondheim. Jeg gleder meg til jeg skal synge vargsangen, og til jeg skal til Kreta. Jeg gleder meg til alle åra fremover sammen med Hilde, Lise, Kaisa, Marita, Elin, Hanne, Julie, Tor og bruttern. Jeg gleder meg til jeg skal våkne i morgen og møte en glad hund som elsker meg høyere enn livet. Til klærne mine kommer, og til den dagen jeg elsker mitt eget selskap igjen. Jeg gleder meg til å lese mange bøker, og høre sanger som gjør noe stort med meg.

Men mest av alt gleder jeg meg til du har funnet ut av deg selv, hva du vil, og til den dagen du har styr på livet ditt igjen. Om framtida di da vil være mi framtid, er det ingen som vet nå, men er det virkelig så langt fra sannheten å sammenligne seg selv meg hovedpersonen i et eventyr som ender bra? Det er i alle fall sant at det er ille mellom oss nå, for jeg tror virkelig jeg hater deg. Og at du er en psykopat er det heller ingen tvil om. Men ta dette innlegget mer som et kompliment enn et nederlag, for jeg er bare ærlig, på samme måte som du. Og jeg vet at du leser dette, noe hele verden kan lese, og det er ting jeg kunne ha skrevet som ville hørt ut som en grotesk grøsser. Jeg har vell fortalt det til deg. Men mennesker har den egenskapen at de glemmer det onde, og husker det gode. Det ligger i overlevelsesinstinketet. Kanskje det er der det gode har seiret?

Jeg er ikke her for alltid. Så får du regne ut hvor lang tid det er til evigheten...

Medisin

Jeg vet akkurat hva som hjelper mot en dårlig dag, eventuelt ei dårlig helg. Idet du trykker på ship, og vet at alt ligger i dine hender om rundt ei uke, at de skal svepe seg rundt din smekre kropp som et varmt badehåndkle etter en kald dusj. Jeg snakker selvfølgelig om å handle klær. Om det er på nett, eller i nærbutikken, er stort sett det samme, men klær helt fra the big US, er noe litt for seg selv. Derfor bestilte jeg meg 4 kjoler, 2 par sko, 2 par solbriller og øredobler idag. Dollarn er jo sa lav likevel. I tillegg kjøpte jeg meg ei ny tigerbukse, og tre nye topper. Ah, det finnes ikke bedre medisin. Nå er de eneste bekymringene mine at klesskapet skal falle sammen, det vakler allerede, eller at muttern har adressa til bloggen min, for får hun greie på dette, blir jeg drept. Så det. Bilkjøring hjelper også mot drittdager, og gode venner selvfølgelig. Jeg, Jonny og Malin var gangstas i kveld da vi kjørte frem og tilbake til plattdansen, som by the way var gyselig kald og kjedelig. Egentlig synes jeg det er kjempedrygt med bloginnlegg som er så korte som dette, fordi det da ser ut som om jeg har skrevet kun for å skrive. Det har jeg og for så vidt. Ca. 1 dag til jeg skal opp i fysikk - elektromagnetisme. Det er 3 år siden jeg var opp i muntlig, dvs at jeg på disse åra ikke har blitt noe flinkere til å snakke sakte og forståelig i slike pressede situasjoner. Nå skal det da sies at situasjonen er litt utenfor det normale for tiden, og konsentrasjonen er på bunn. Likevel ser jeg lyst på å være ferdig på mandag. Ring meg halv 12 og gratuler meg den som vil! Jeg skal i alle fall feire, for jeg skal nemlig på jobb. YY. Men tirsdagen skal jeg til frisøren, så det går greit. Og nå skal jeg lese "snø vil falle over snø som har falt". God natt, må Gud våke over meg så jeg ikke blir en emo i løpet av natta.


Til slutt en smakebit på hva USA har å by på.

Massemorder

Livet kan være utrolig urettferdig. Mennesker kan være utrolig slemme. Og jeg skjønner godt hvorfor folk i noen sammenhenger blir mordere. Jeg er i en sånn situasjon nå at jeg planlegger drap.

Nothing sweet 'bout me

Nydusja. Bleik. Ettervekst. Sulten. Brødskiv. Ost fordi det ikke finnes noe annet i kjøleskapet. Dårlig vær. Muntlig eksamen. Fysikk. Elektromagnetisme. Dritthelg. Må bli fort ferdig. Helvette. Hysj. Mer mat. Sminke. Blir stygg uansett. Må bli brun. Må trene låra. Må finne lysglimt i tilværelsen. Musikk. Forever. Avhengig av dårlige datakomponerte låter. Sweet about me skjærer igjennom. The truth is that I miss you. Pus holder meg med selskap. Og et negativt syn på de nærmeste dagene. Reiser gjerne til India sammen med Marit. Nå. Sprenghelg. Må ta fri. Formiddag om noen timer. Er ikke trøtt. Sov tidligere. Drømte. Marita var gravid og hoppet utenfor et stup. Ble reddet opp av aliens. Jeg ble banket opp av en dverg som hadde gjort innbrudd i huset mitt. Han trengte en skiftnøkkel. Våknet. Alene hjemme. Høy telefonregning. Tjener masse penger nå. Ny cd, eventuelt mange. Danset litt. Lauritz kom. Stakk. Blir borte lenge. Yesterday, all my troubles seemed so far away. Lisa på tur. Dryg. Hører aldri på meg. Kommer til å bli påkjørt. Spiste kattmaten til Tommy. Hjemme igjen. Regn. So I crawl back into your arms again. Midt på treet bra. Sulten igjen. Pasta. Får aldri nok. Når tok jeg p-pillen min sist? Idag. The fairy girl. Suppe av masse rart. Stopp tiden i morgen. Hvis dagen er bra. Absolutt ikke i morgen. Mandagen kanskje. Ikke da heller. Onsdagen passer. Så må 1. august aldri komme. Og sola må komme. Da skal kjolen på og Askepott på ball. Lyst på ny bukse. Skal bli student. Må spare penger. Trenger flere bilder på bloggen min. Nå skal jeg spise brødskive med ost.

Finner ikke på noen overskrift

Har akkurat våknet, klokken er 12, og meningen var at jeg skulle stå opp tidlig for å se grei ut under avslutninga i dag. Jeg har en innrømmelse, og den er så lame at ordet lame faktisk kan brukes her; jeg har spilt the sims til klokka 3 i natt. Off, men jeg er i det minste ærlig. Muttern kommer til å drepe meg, igjen (skal ikke så mye til). Det står to brukte tallerkener her. Den ene halvfull med gammel, inntørket pasta carbonara. Den andre full av brødsmuler og snus. Haha, hvis jeg lar det stå til hun ser det, kommer hun til å bli deprimert for resten av dagen. Får vell høre alle de der leksene om hvor udugelig jeg er til alt, og at hun er så lei. Tydeligvis er det bare hun som jobber her i verden, har folk i rundt seg og blir sliten av det. Shut it, hun er asosial. Nå er det andre gang på to dager jeg skriver ikke fult så positiv omtale om muttern i bloggen min. Nok nå. Finner andre ting å klage på. Det var en lur fyr som sa til meg igår; tilfredshet er rota til alt ondt, fordi det fjerner grunnlaget for forbedring. Mulig det ligger noe i det altså. MEN, den egentlige grunnen til at jeg skulle være rask og skrive noen få ord, er at jeg har fått respons, fra 4 stk faktisk, om at de leser på bloggen min, og da var det ikke så ille lell da. "Jeg må bare vite at det er for noe...". Nå skal jeg dusje, føne håret, stritte håret, prøve å ikke stikke fingeren inn i strittetanga, sminke meg, og prøve å være på skolen til rett tid. Jeg sliter litt nå. Alt dette skal gjøres på 45 minutter.

Snakkes i himmelporten, shallabais!


Forresten, synes det har vært lite bilder her i det siste, så jeg fant frem det gamlaste jeg hadde av meg selv på pcen! TADA! Hahahaha, vulimo.

I kissed a girl and I liked it

Limewire har hengt seg opp, som vanlig. Den gjør det når maskina jobber for mye. For eksempel hvis jeg bare skal åpne ei ny nettside. Det er nok det skjønner du. Så hopper sangen på samme plass, lenge. Og isted giddet jeg ikke skru av lyden da det stod på som verst, kun fordi jeg skulle teste hvor lang tid det tok før jeg mistet beherskelsen og knakk pcen. Jeg tenkte at hvis jeg later som om lyden ikke er der og tenker på hverdagslige ting, går det bra. Men seriøst, selv den beste overlevelses-torturmannen kan ikke leve med en så dryg ting. (This one goes to Marianne Stubø: ting). Det er innenfor topp 5 det verste som finnes. Sanger som henger seg opp, og går "ommatt å ommatt" på samme plassen. Yes, så var det sagt. I ki... I ki... I ki... I ki... I ki... I kissed a girl and I liked it. The taste of her cherry chapsticks.

Jeg har fått klager på at jeg er en dårlig bloggskriver, men det er da så mye å gjøre. Jeg rekker det ikke. Nå har jeg begynt på Hydro, jeg går på skole (satt i hermetegn), jeg sover og leser mer bøker enn noengang. Nå var jeg ikke sikker på om det skrives noengang, eller noen gang. Det høres ikke ut som om det skal skrives i ett ord, det blir så rar uttale da. Nei, nå ble jeg usikker. Etter hvor mange år på skolebenken? må jeg fortsatt slå opp de vanligste orda i ordboka. Og det på norsk, har du sett. Blir nok en 3er på eksamen dette.

I tillegg er jeg forelsket. Det er trygt å skrive det her. Den eneste som tar turen innom i ny og ne er vell Hilde. Jeg kan i alle fall ikke antyde noe om forelskelse eller happiness (en eller to s'er?) på facebook, for der har muttern profil, og i og med at hun ikke har mere enn 17 venner der (mann, barn, 2 venner, og resten bekjente) er profilen min og dens oppdateringer tydelig på "homepagen" hennes. Ja, forelsket. Men i følge alle burde jeg ikke være det. Jeg misunner den som kan skru av den bryteren, og bestemme seg for å ikke føle ditt eller datt. Og da snakker jeg om mange ting. Jeg spurte forelskelsen min om han aldri var lei seg, for jeg får sammenbrudd rett som det er. Da svarte han; at om det er noe, tenker jeg bare ikke på det. Heldig. Sikkert mange års trening. Jeg skulle absolutt benyttet meg av den egenskapen om jeg hadde hatt den. Såppass selvinsikt har jeg.

Ehhhm... Ellers? Avslutning på skolen i morgen. Snåååålt! Ferdig for alltid. No more SVS. Også skal jeg flytte snart, sammen med Elin og Tor. Snååålt. Jeg klarer ikke å bli komfortabel med tanken. Eller, det var feil ord. For all del, jeg gleder meg som en unge på tivoli (julaften?) til å flytte fra øra (les: mamma). Det jeg mener er at det ikke går opp for meg det som skjer. Jeg henger liksom litt igjen med tanken om at jeg er en halvfeit fjortis, med kvisetryne og som synes det var såååå lenge til jeg skulle bli 18 og eldre. Da var jeg her. Game over. Så starter et nytt spill. Kult.