Kort innom

Hver gang jeg setter meg ned med pcen har jeg i tankene å skrive blogg. Men hver gang prioriterer jeg å gjøre alt annet først. Selvfølgelig går turen innom facebook, deretter må jeg sjekke vg.no, og jeg får plutselige innfall av å sjekke hennes&mauritz, om det er noe nytt der, mailen min, status på lånekassa og kanskje løse en sudoku. Så må jeg sjekke hvem som er pålogget på MSN, og i mellomtiden får jeg som oftest melding om at noe nytt har skjedd på facebook, og turen går deretter. Og når jeg er ferdig med alt dette, er jeg litt sliten, og mett på tanken å skulle sette meg ned å skrive blogg. Det er jo ikke sånn at det er tvang å gjøre det. Jeg har alltid ment; at har man ikke lyst, skal man ikke gjøre det. Det er jo sjeldent det kommer noe "vettukt" ut av dette, og Rome wasn't built in a day. Jeg kommer nok ikke til å redde verden med det første. I alle fall ikke når en tenker på hva det er jeg har skrevet om så langt: assholes, drittsekker, shitbags, kjoler, sanger og psyko-oppsummeringer av dødelig sultenhet. Så hvorfor gjør jeg dette da? For å lage blest om meg selv og brette ut livet mitt online, så noen kanskje oppdager meg og adopterer meg inn i crew: Helene Rask? Eller for at det for meg er en privat greie, for kanskje å rydde opp litt i tankene, uavhengig om folk er interesserte i å lese det eller ikke? Jeg går for det siste. Mer eller mindre. Jeg vet i alle fall at kjæresten min er hyppig innom, som overskriften: kort innom (Arve sa det på telefonen), og det er alltid koselig når noen gleder seg til jeg har skrevet et nytt innlegg. Eller kanskje ikke gleder seg, men som får et lite ubetydelig hopp i hjertet, sånn hjertehopp du får når du ser på klokka og den viser fem minutter til jobbslutt. Jeg ble i alle fall svimmel nå, og må ned å spise en brødskive med what? Det vi har. Kaviar. Aprilsnar. Drommedar.

Sånn, tilbake. Og bare til opplysning Arve, så var ikke dette en unnskyldning for å gå og dempe lyset. Haha. Æsj. Det der hørtes litt porno-erotisk-på-kanten ut, men stol på meg (jeg skulle skrive trust me, men fant ut at den engelske inputen min tar overhånd), det er vel så langt unna en kan få det. Finvær har det i alle fall vært de siste dagene. Og helt siden kjæresten min kom hjem forige torsdag, har jeg levd livets glade dager i Q-dalen, blant Q'er og B'er. Sistnevnte var et forsøk på å finne nok et dyr med kun en bokstav, og jeg mener det der kan tolkes som bier. Sola har skint, og jeg har badet, lest, og gjort de der vanlige tingene en gjør når det er solskinnsvær. På fredag fikk jeg besøk av min høyt savnede venninne, Ida. Vi hadde sinnsykt mye å ta igjen. Derfor drakk vi tequila og nakenbadet. Det gjorde Arve og, men han mener først og fremst at nesen min er spiss, når den faktisk er verdens største potet. Som et stort, svulmende, frodig irakerfjell. Dagen derpå var fantastisk for min sin del. Jeg lager forresten verdens beste pizza (les: jeg kjøper peppes-ingredienser og følger oppskriften på melposen). Når sant skal sies, så addet jeg faktisk noen smakstilsetninger selv, og det var som om det skulle vært gjort i byen.

Neste avsnitt blir et "ellers-avsnitt". Ellers har jeg i løpet av helga hatt besøk av Eirin og Petter, i tillegg til Ida. Vi har badet, som nevnt en million ganger lengre opp, spurt hverandre spørsmål fra VG-bilaget, drukket litt øl, vært flink til å sove, nusset på kjæresten min (kjæresten min er litt sånn fjortis-teit å si, men han er ikke hjemme, og derfor er savnet stort. Er det lov å være litt bløt om hjerterota? Takk.), spist godteri, sluttet å snuse (etter 2 år var det plutselig blitt fælt), og masse annet unødvendig crap som jeg ikke gidder å ramse opp. Da skal jeg ha en tragisk kjedelig dag hvis jeg gidder det. Må nevne at jeg har vært på Ikea og kjøpt møbler til leiligheta da.

Og hvis jeg skulle fulgt min normale mal på oppbygging av bloggen, skulle det nå kommet et dilemma (Rubenmann) og deretter hadde jeg vell skrevet adios amigos, eller noe i den duren. Derfor gjør jeg det akkurat slik. Spørsmål: Ville du blitt foreviget i et maleri? Ja. Ok.

Hade

Flasketuten peker på... Marita!

Dagen har vært så som så. Litt dårlig og litt veldig bra. Litt dårlig fordi jeg ikke skal til Trondheim imorgen og fordi gamle spøkelser kom frem. Og fordi muttern sendte meg tre meldinger om at jeg måtte huske å gi pus p-pille, og ikke nok med det, hun ringt meg to ganger i tillegg. Er det nå jeg skal glede meg til å fløtte, eller nå jeg skal glede meg til de kommer hjem fra ferie? Das big question. Dagen har vært litt veldig bra fordi jeg har prøvd aquamassage for første gang, noe som var helt sykt deilig, og mest fordi jeg har vært på bursdag hos Marita, hvor nesten alle jentene for en gangs skyld var samlet. Det var som en happy reunion, og føltes som om det var et år siden jeg hadde sett mange av dem. Med tårer i øynene og hjertet på bristepunktet, kunne jeg endelig holde rundt Hilde igjen. Og snakke tull med de andre jentene. Tipper vi hadde tjent milliarder om vi hadde vært en reality-serie.

Med en kjole jeg ikke kunne gå i uten at puppene falt ut, trampet jeg opp Sigurd Opdalsgates fineste allè. Marita var absolutt nydelig, og jeg gledet meg ikke mindre til taco. Hadde ikke spist en dritt og var oversulten. Først lefse, så kjøttdeig, så mais, så agurk, så ananas, så ost, så rømme, så tacosaus. Voila! Og jeg var mett. Så mett at jeg svettet som fattern gjør når han spiser for krydret mat. Det rant en elv nedover ryggen min, og svettdråpen hang faretruende på nesa mi. Neida, jeg gikk bare en tur på verandaen og fikk luftet rompa. Deretter var det kaker som gjaldt. Nam. Og etter deling av opplevelser gjennom sommeren, eventuellt diverse forstoppelser gjennom tidene, ble vi rastløse og bestemte oss for å leke "flasketuten peker på". Jeg har alltid sagt flaskeRtuten peker på, aner ikke hvorfor. Marita misforsto noe helt sykt. "Hvor mange har hatt sex i løpet av dagen eller gårsdagen?", så snurret hun flaska. Hahaha, sa han, og lo. Det ble i alle fall noe telefontullringing. Kan seriøst ikke si noe mer enn det. Men jeg ler noe sykt i mitt stille sinn. Avsluttet kvelden med å vise hvem som har mest motor, så noen bilder fra kvelden :)

Trenger ikke truse når en skal danse, var det ei klok lita jente som sa.

Etter masse mas fra flere hold og kanter om at jeg på oppdatere bloggen min (les: 2 personer), er det vell på tide med et nytt innlegg. Nå ligger jeg på sofaen i Huggudalen, Arve vasker gulvet (!!!) og Maria ordner duken og stesjet på bordet. Jeg har dusjet, danset boggie-woggie og spist skibrød med leverpostei, agurk og jordbærsyltetøy. På tven reklameres det for omo: "samme effektivitet, alltid klar for nye utfordringer..." Eirin kommer og besøker meg snart, og har heldigvis med p-piller til meg, ikke det at jeg trenger dem altså. Utenom det har jeg vært hos frisøren idag og bleket håret mitt, fikset og ordnet, og kjøpt meg glansvask til 500 kroner. Fin og blond, og dum som et brød. Men et grovt brød sådan.

Var på middag hos bestemor idag og spiste stek med familien. Jonathan lagde verdens drygeste lyd med ballongen, skremte katta, bestemor kjefta, og tante lo. Henrik som aldri har kommentert biler før, var overbegeistret over nybilen min. Eirin synes den er porno, og man blir rett og slett kåt. Har hatt mer enn en one night stand med den bilen. Bilen er grunnen til at jeg holder ut med vaskemannen min. Også har jeg lagd kaker idag. Fy faen jeg er flink på kjøkkenet. Jeg kan steke kylling.
Men viktigst av alt er at min verdens beste venninne over alle for alltid i evigheten, har bursdag idag. GRATULERER MED DAGEN, MARITA <3 style="text-align: left; font-family: georgia; font-style: italic;">

1. Det tror jeg ikke.

2. Toern er ikke skapt for slikt. Der kommer besjen ut.

3. Men det er opp til hver enkelt hva dem liker.

Den der ble litt useriøs. Men hvis Arve lurer på det, er det jo store sjanser for at det er flere av verdens befolkning som lurer på det samme. Garantert. Nå kommer Eirin snart. Det blir kjempekoselig! Gleder meg. So long til neste gang, og selvfølgelig må det addes noen bilder tilslutt. Nussnuss.Bilde fra spilling i telter. Lots of fans.

Sløv uten dop

Alt for lenge siden jeg har skrevet blogg. Grunnen er at jeg har flyttet hjemmefra og jobbet nattskift. Neida, adressen er fortsatt det samme, men mamma og pappa har gått ut på ferie og er bortreist. Derfor flyger jeg over alle hauger. I min nye bil. Fikk igjen en del penger på skatten skjønner dere. Det blir det bra bil av.

De to siste dagene har været vært perfekt. Synd at jeg jobber natt og sover til langt utpå dagen. Ellers har jeg nå tatt over leiligheta i Trondheim, og jeg og Elin reiser oppover for å sjekke ut legenheten imorrån. Ingenting spennende utenom det. Verket, soling og bading i går faktisk. Jag jumpade i havet. Faen, at jeg har begynt med dette svensketullet. Verre enn før faktisk. Man blir preget av dem man omgås.

I det siste har bloggen min blitt en oppdatering på hverdags-oppsummering. Det er litt trist. Det er jo her jeg skal skrive lange artikler om viktige samfunnsspørsmål og ellers viktige ting som opptar meg. Derfor gjør jeg som Rubenmann, innfører et dilemma, eller mer en frågan for hvert blogginnlegg. Dagens spørsmål er; hvor lang tid tar det å forelske seg?

Jeg var nemlig ute i festivalteltet forige helg, som stort sett alle andre. Der møtte jeg en kar, som viste råd for hvorfor mitt tidligere forhold gikk i vasken. Han mente jeg hopper for fort inn i ting. Og med ting mener jeg forhold. Der var forresten den samme mannen (eller gutten om dere vil) som påpekte at jeg hadde en tendens til å forlove meg med alle, så hvor seriøst en skal ta utsagnet, er usikkert. Alkoholinntaket kunne man vell heller ikke klage på, men sannheten er at jeg har hørt dette faktum fra flere hold. Han mente det var feil å hoppe inn i ting så fort, fordi det da var umulig å allerede ha blitt forelska. Der er jeg veldig uenig. Jeg mener at følelser, her snakk om forelskelse, ikke er et spørsmål om tid. På samme måte som man kan være hodestups forelsket i noen, men skulle ønsket at det var motsatt, kan man ikke bestemme selv når man vil skru av og på denne bryteren. Kan hende jeg er den eneste, men jeg innrømmer å ha blitt forelska i løpet av 14 dager. Og når jeg ser det klart i ettertid, var jeg ikke blind, eller kun betatt, eller whatever noen vil kalle det. Det var så ekte man kan få det. Og ingen kan sitte der med fasiten på når det passer seg å gå inn i et forhold, eller hvor lang tid det tar å bli forelsket. Noen skulle faktisk blitt flinkere til å hoppe inn i noe med hode og sjel og la seg rive med. Det ser en jo når disse mannfolka som har kommentert dette, er single. Alle sammen. Men en ting holder jeg med dem i, når det gjelder at det ikke er skummelt å ta seg litt bedre tid. Gir en alt, mister en alt. Og det gjorde jeg så til de grader. Kan ikke si at jeg ikke kommer til å bli forelsket i løpet av 14 dager igjen, men aldri mer bli kjæreste med noen før jeg stoler 100% på fyren. Takk og farvell.

Bruttern kommer hjem idag :D So long godtfolk.
XOXO Marthe