Since you've been gone, I can breath for the first time

Jeg sammenligner alltid livet mitt med sanger jeg hører på. Og har jeg ikke sanger jeg kan sammenligne med livet mitt i det øyeblikket, leter jeg etter dem. I går hørte jeg behind these hazel eyes med Kelly Clarkson på radioen, og tenkte at dette er da som å høre meg selv. Men det var da jeg ikke visste bedre, og fortsatt følte et snev av kjærlighetssorg. Saken er den at jeg ikke hadde ro innvending. Jeg kjente det var noe som ikke stemte med hele situasjonen rundt det at det ble "slutt" mellom meg og en fyr jeg ikke vil skrive navnet til. Jeg blir kvalm. Jeg måtte finne ut av det. Og gjorde det. Det visste seg at den indre stemmen som har ropt til meg at jeg ikke skulle tro på det, hadde rett.

Here I am, once again
I'm torn into pieces
Can't deny it, can't pretend
Just thought you were the one
Broken up, deep inside
But you won't get to see the tears I cry
Behind these hazel eyes

Swallow me then spit me out
For hating you, I blame myself
Seeing you it kills me now
No, I don't cry on the outside
Anymore...

Aldri i hele mitt liv har jeg opplevd å bli løyet til på denne måten. Det er faktisk så ille og opprivende at jeg tror det kun er et fåtall som gjør det. Jeg skal ikke legge noe mellom linjene, er det ikke så at det kan komme et tog da? Sannheten er den at mitt siste forhold har vært løgn tvers igjennom. Jeg var naiv og stolte på han. Lot han gjøre ting jeg vanligvis ikke finner meg i. Kun fordi jeg stolte blindt på han. I ettertid kommer det fram både utroskap under forholdet vårt, og i ettertid da det fortsatt blomstert. Et dobbeltspill som ikke ligner grisen, og så mange løgner at jeg tror det bugner i personlighetsforstyrrelser. At en person kan være så kald. Servere den ene løgna etter den andre. Fortelle meg at han overnatter hos kompiser i Oslo, når han har vært hos eksen hver gang. Skal til Kragerø sammen med en kompis, når det egentlig var en tur med eksen, bare de to. Var kun venner med eksen, og jeg måtte aldri tro det skulle skje noe mellom dem. Så har hun fått hørt akkurat de samme ordene som meg. Lovnader om både giftermål og "jeg elsker deg". Han skulle flytte til Oslo for å jobbe, fortalte han meg. Plana var å flytte inn hos eksen. Jeg blir så kvalm. Og grunnen til at jeg og han ikke kunne ha noe kontakt lengre var fordi han ikke tålte den psykiske påkjenningen med all kjeftinga fra mi si side. Derfor hadde han bestemt seg for at hverken jeg eller hun skulle kontakte han igjen. Det hadde ikke hun hørt noe om. Han har til og med sett meg i øynene og lovt meg på tro og ære, ti kniver i hjertet og mor og far i døden, at jeg er den eneste for han, og at han aldri skulle såre meg. Er det virkelig mulig. Jeg fikk det svart på hvitt at alt dette var løgn. Jeg ble sint. Oppsøkte han. Og til og med da nektet han på at dette har skjedd. Og når hun spør han om meg, nekter han på det. Hele historien er så utrolig, at det ikke går opp for meg. Å få en slik løgn midt i fleisen når det kommer for en dag, kan gjøre folk morderiske. Jeg har ikke ord. Men jeg må innrømme at det føles sykt mye bedre nå. Når jeg med visshet kan si at han kommer til å bli alene. Håper jeg har ødelagt alle planene hans, fordi alle fortjener noe bedre enn han. Aldri har jeg hatet noen så sterkt. Jeg tror faktisk aldri jeg har hatet noen. Men til og med følelsen av hat fortjener han ikke, fordi det betyr at jeg bryr meg. Jeg bryr meg ikke en dritt lengre, faktisk føler jeg meg ganske likegyldig. Det eneste jeg er lei meg for, er at jeg har kastet bort ett år av livet mitt på en dritt, og at jeg i framtida kommer til å slite med å stole på folk.

You know you did it
I'm gone
To find someone to live for
In this world
There's no light at the end of the tunnel tonight
Just a bridge that I gotta burn
You were wrong
If you think you can walk right through my door
That is just so you
Coming back when I've finally moved on
I'm already gone