I kissed a girl and I liked it

Limewire har hengt seg opp, som vanlig. Den gjør det når maskina jobber for mye. For eksempel hvis jeg bare skal åpne ei ny nettside. Det er nok det skjønner du. Så hopper sangen på samme plass, lenge. Og isted giddet jeg ikke skru av lyden da det stod på som verst, kun fordi jeg skulle teste hvor lang tid det tok før jeg mistet beherskelsen og knakk pcen. Jeg tenkte at hvis jeg later som om lyden ikke er der og tenker på hverdagslige ting, går det bra. Men seriøst, selv den beste overlevelses-torturmannen kan ikke leve med en så dryg ting. (This one goes to Marianne Stubø: ting). Det er innenfor topp 5 det verste som finnes. Sanger som henger seg opp, og går "ommatt å ommatt" på samme plassen. Yes, så var det sagt. I ki... I ki... I ki... I ki... I ki... I kissed a girl and I liked it. The taste of her cherry chapsticks.

Jeg har fått klager på at jeg er en dårlig bloggskriver, men det er da så mye å gjøre. Jeg rekker det ikke. Nå har jeg begynt på Hydro, jeg går på skole (satt i hermetegn), jeg sover og leser mer bøker enn noengang. Nå var jeg ikke sikker på om det skrives noengang, eller noen gang. Det høres ikke ut som om det skal skrives i ett ord, det blir så rar uttale da. Nei, nå ble jeg usikker. Etter hvor mange år på skolebenken? må jeg fortsatt slå opp de vanligste orda i ordboka. Og det på norsk, har du sett. Blir nok en 3er på eksamen dette.

I tillegg er jeg forelsket. Det er trygt å skrive det her. Den eneste som tar turen innom i ny og ne er vell Hilde. Jeg kan i alle fall ikke antyde noe om forelskelse eller happiness (en eller to s'er?) på facebook, for der har muttern profil, og i og med at hun ikke har mere enn 17 venner der (mann, barn, 2 venner, og resten bekjente) er profilen min og dens oppdateringer tydelig på "homepagen" hennes. Ja, forelsket. Men i følge alle burde jeg ikke være det. Jeg misunner den som kan skru av den bryteren, og bestemme seg for å ikke føle ditt eller datt. Og da snakker jeg om mange ting. Jeg spurte forelskelsen min om han aldri var lei seg, for jeg får sammenbrudd rett som det er. Da svarte han; at om det er noe, tenker jeg bare ikke på det. Heldig. Sikkert mange års trening. Jeg skulle absolutt benyttet meg av den egenskapen om jeg hadde hatt den. Såppass selvinsikt har jeg.

Ehhhm... Ellers? Avslutning på skolen i morgen. Snåååålt! Ferdig for alltid. No more SVS. Også skal jeg flytte snart, sammen med Elin og Tor. Snååålt. Jeg klarer ikke å bli komfortabel med tanken. Eller, det var feil ord. For all del, jeg gleder meg som en unge på tivoli (julaften?) til å flytte fra øra (les: mamma). Det jeg mener er at det ikke går opp for meg det som skjer. Jeg henger liksom litt igjen med tanken om at jeg er en halvfeit fjortis, med kvisetryne og som synes det var såååå lenge til jeg skulle bli 18 og eldre. Da var jeg her. Game over. Så starter et nytt spill. Kult.